![]() |
Hanne Krogh og hennes tre tenorer har Sortland som stoppested nr. 2 på sin juleturné. |
Når Hanne Krogh, hennes tre tenorer og Eidsfjord blandakor holder julekonsert i Kulturfabrikken Sortland lørdag 21. november, er mulighetene tilstede for å møte den Tyskland-baserte stjernetenoren Thomas Ruud på en lokal restaurant rett før dørene åpnes. Han forlanger nemlig å spise en saftig biff to timer før han skal synge ”Nessun Dorma”!
Uten biff, ingen sang. For å kunne gjennomføre denne kraftprøven av en arie, må internasjonalt anerkjente Ruud hente alle tilgjengelige krefter. At de høyeste tonene finnes i rødt kjøtt, er i hvert fall én god ting med den omstridte maten.
Også tenor-kollega, Jan Erik Fillan, kan møtes ute i gatene, men da gjerne på morgenkvisten med et digert kamera hengende over skulderen – på evig jakt etter originale motiver.
Fillan går fra den ene hovedrollen til den andre på norske opera-scener, men er samtidig kunstfotograf med stor suksess. Utstillingene hans er populære, bildene spesielle, og de er ofte hentet fra kriker og kroker i landet vårt – gjerne fra juleturné med Hanne Krogh.
Tenorlendingen
Kristian Krokslett fra Salten utenfor Bodø kalles ”Tenorlendingen”. Størrelsen og volumet beskrives godt som 0,1 tonn tenor, skjønt han behersker også myke og følsomme stemninger på ypperste nivå.
Han treffes heller med Thomas Ruud på biffrestaurant enn med Jan Erik Fillan i grålysningen, men siteres titt og ofte for sine små, vakre gullkorn på Facebook.
«I dag har mine to yngste og jeg kommet frem til at jorden er verdens beste planet», skrev han en dag.
Når han synger, synes vi andre det samme.
Ingen nerver
Hanne Krogh treffes definitivt ikke gatelangs på morgenkvisten, og heller ikke på biffrestaurant. I oktober holdt hun konsert i Spania, sittende i rullestol med brukket fot, til inntekt for at ungdom med utfordringer også kan få muligheten til et opphold i sol og varme.
Hanne liker nyheter, to timers frokoster, lange samtaler og bøker, gjerne to, tre av gangen.
Mens tenorene varmer opp stemmene med høylydte øvelser i kjellere og toaletter, tekster gjerne Hanne med familie og venner. Hun er ikke spesielt plaget av nerver og tar gjerne en siste pep-talk med koret som oppladning.
Hennes filosofi er at ingenting kan gå galt. Det som skjer, blir bare en del av forestillingen. Derfor blir aldri forestillingene helt like. Hver dag kommer det nye ord ut av henne. Hvor de kommer fra, vet ingen. Trolig ikke hun selv, heller?
Denne gjengen, sammen med lokale kor, har skapt en ny og annerledes juletradisjon.
Kombinasjonen av Hanne Kroghs formidlingskunst, de største stemmene og lokale kor med ambisjoner, har fremkalt Beatles-tilstander i benkeradene, jubel i avisenes anmelder-spalter og fulle kirker og kulturhus gjennom hele advendtstiden.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar