Når koret skal på operaen Aida, kan det være greit å kjenne handlingen på forhånd. Værsågod; her er den:
Oversikt: Aïda, en
etiopisk, eller rettere
nubisk, prinsesse, er tatt til fange og holdes som slave i Egypt. En militær, kaptein Radames, slites mellom sin kjærlighet til henne og sin lojalitet til
Faraoen. Forholdet vanskeliggjøres ytterligere ved at Faraoens datter, Amneris, er forelsket i Radames, men uten at dette gjengjeldes.
Handlingen foregår i det gamle Egypt.
1. akt
Scene 1: I hallen i Faraoens palass, gjennom den bakre porten sees pyramidene og templene i Memphis
Ramfis, ypperstepresten i Egypt, forteller Radames, en ung militær, at en krig mot Etiopia synes uunngåelig, og Radames uttrykker håp om at han velges til å lede krigen. (Ramfis, Radames: Si, corre voce).
Radames drømmer både om lykke på slagmarken og om den etiopiske slaven Aïda som han er hemmelig forelsket i. (Radames:Celeste Aïda|Se quel guerrier io fossi). Aïda, som også er hemmelig forelsket i Radames er datter av den etiopiske kong Amonasro, men egypterne kjenner ikke hennes rette identitet. Hennes far har invadert Egypt for å sette henne fri.
Amneris, Faraoens datter, kommer inn. Hun elsker også Radames, men frykter at han er forelsket i en annen. (Radames, Amneris: Quale insolita giola nel tuo sguardo).
Aïda kommer inn. Da Radames ser henne, forstår Amneris på hans uttrykk at dette er hennes rival. Men hun skjuler sin sjalusi og går mot henne. (Amneris, Aïda, Radames: Vieni, o diletta appressati).
Faraoen kommer sammen med ypperstepresten Ramfis og kongens råd. En budbringer overbringer budskapet om at etiopierne, ledet av kong Amonasro, marsjerer mot
Theben. Faraoen erklærer krig mot etiopierne og proklamerer at Radames er den som gudinnen
Isis har valgt til å lede felttoget. (Faraoen, budbringeren, Radames, Aïda, Amneris, koret:
Alta cagion v’aduna). Når Radames får sitt mandat fra Faraoen drar han til Vulcans tempel for å hente de hellige våpen. (Faraoen, Radames, Aïda, Amneris, koret:
Su! del Nilo al sacro lido).
Tilbake i hallen står Aïda som slites mellom sin kjærlighet til sin far og sitt land, og til Radames. (Aïda: Ritorna vincitor).
Scene 2: Inne i Vulcans tempel
Høytidelige seremonier og danser av prestinnene. (Prestinnen, koret, Radames:
Possente Ptah....Tu che dal nulla). Deretter følger innsettelse av Radames som øverstkommanderende for de militære. (Prestinnen, koret, Radames:
Immenso Ptah… Mortal, diletto ai Numi). Alle de tilstedeværende ber for Egypts seier og for beskyttelse av sine krigere. (
Nume, custode e vindice).
2. akt
Scene 1: I Amneris’ kammer
Dansing og musikk for å feire Radames’ seier over etiopierne. (Kor, Amneris:
Chi mai fra gli inni e i plausi). Amneris er i tvil om Radames’ følelser for henne, og hun lurer på om Aïda er forelsket i krigeren. Hun prøver å skyve vekk sin tvil og heller la seg underholde av de
mauriske slavene. (Kor, Amneris:
Vieni: sul crin ti piovano).
Aïda kommer inn i kammeret, og Amneris ber om få være alene med henne. Ved løgnaktig å fortelle henne at Radames har falt i krigen, klarer hun å avsløre Aïdas følelser og kjærlighet til ham. I sorgen og sjokket tilstår hun at hennes hjerte for alltid er hos Radames. (Amneris, Aïda: Fu la sorte dell’ armi a’ tuoi funesta).
Aïdas tilståelse fyller Amneris med raseri og hun planlegger å ta hevn overfor henne. Amneris, Aïda, kor: Su! del Nilo al sacro lido). Amneris forlater den sørgende Aïda i kammeret.
Scene 2: Inngangsporten til byen Thebes
Radames vender seierrik tilbake fra krigen mot etiopierne og hans tropper marsjerer inn i byen. (Kor, Ramfis: Gloria all’Egitto, ad Iside – kjent som Triumfmarsjen). Kongen av Egypt erklærer at på denne dag skal triumfatoren Radames få oppfylt alle sine ønsker. De etiopiske krigsfangene blir stilt opp, og Amonasro kommer til syne blant dem. Aïda løper mot sin far, men deres identitet er ennå ukjent for egypterne. Amonasro erklærer at den etiopiske kongen (ham selv) er slått. Aïda, Amonasro og de etiopiske krigsfangene ber om nåde, men egypterne beordret dem drept. (Aïda, Amneris, Radames, Egypts konge, Amonasro, kor: Che veggo! Egli? Mio padre! Anch'io pugnai).
Som sin belønning for seieren ber Radames kongen om å benåde krigsfangene og sette dem fri. Kongen av Egypt er full av takknemlighet og utroper Radames til sin etterfølger. Han blir samtidig forlovet med kongens datter Amneris. (Aïda, Amneris, Radames, kongen, Amonasro, kor:O Re: pei sacri Numi! Gloria all'Egitto). Aïda og Amonasro blir holdt tilbake som gisler for å hindre etiopierne i å hevne seg.
3. akt
Ved bredden av Nilen, nær templet til gudinnen Isis.
Bønn, på Amneris’ og Radames’ bryllupsdag i templet til Isis. (Kor, Ramfis, Amneris: O tu che sei d'Osiride). Aïda venter på Radames utenfor slik de har avtalt. (Aïda: Qui Radames verra .. O patria mia).
Amonasro kommer og tvinger Aïda til å hjelpe ham med å få Radames til å avsløre hvor den egyptiske hæren står. (Aïda, Amonasro: Ciel, mio padre! Rivedrai le foreste imbalsamate). Når Radames kommer gjemmer han seg bak en stein og lytter til samtalen.
Radames sier at det er Aïda han vil gifte seg med. (Radames: Pur ti riveggo, mio dolce Aïda .. Nel fiero anelito ; Fuggiam gli ardori inospiti .. La, tra foreste vergini). Aïda overtaler ham til å flykte ut i ørkenen sammen henne.
For å gjøre flukten lettere foreslår Radames at de benytter en trygg fluktrute og han avslører hvor hans arme kommer til å angripe. Når Amonasro hører dette, kommer han fram fra sitt skulested og forteller hvem han er. Radames føler seg vanæret. Samtidig kommer Amneris og Ramfis ut fra templet. Når de ser Radames sammen fienden deres tilkaller de vaktene. Amonasro og Aïda forsøker å få Radames til å flykte sammen dem, men han avslår og overgir seg til vaktene.
4. akt
Scene 1: Et rom i rettsbygningen. På den ene siden en dør inn til Radames’ fengselscelle.
Amneris ønsker å redde Radames. (Amneris: L'aborrita rivale a me sfuggia). Hun ber vakten hente ham.
Hun ber Radames om å benekte anklagene, men han nekter. Amneris er overbevist om at han vil bli dømt til døden, og hun bønnfaller ham om å forsvare seg, men han nekter. Han trøster seg med at Aïda er i live og håper at hun har kommet seg til sitt hjemland. (Amneris, Radames: Gia i Sacerdoti adunasi). Hans avgjørelse sårer Amneris.
Rettssaken mot Radames foregår utenfor scenen, han svarer ikke på Ramfis’ anklager og dømmes til døden. Amneris som står på scenen bønnfaller prestene om å vise ham nåde. Radames dømmes til å begraves levende og Amneris forbanner prestene mens han føres bort. (Domstolen, Amneris, Ramfis, kor: Ohime. morir mi sento).
Scene 2: Nedre del av scenen viser hvelvingen i Vulcans tempel, øvre del viser selve templet.
Radames har blitt ført ned til den nederste del av templet og låst inne i en mørk hvelving. Han tror han er alene og håper Aïda er på et tryggere sted. Han hører et sukk og ser Aïda som har gjemt seg i hvelvingen for å dø sammen Radames. (Radames, Aïda: La fatal pietra sovra me si chiuse). De avfinner seg med sin grusomme skjebne og tar farvel med de jordiske sorger. (Radames: Morir! Si pura e bella). Over hvelvingen i Vulcans tempel gråter Amneris og ber til gudinnen Isis. Nede i hvelvingen dør Aïda i Radames’ armer. (Koret, Aïda, Radames, Amneris: Immenso Ptha).
.jpg)
.jpg)
.jpg)
